De alliertes invasjon av Italia i september 1943 ble etterfulgt av en fremrykning nordover på to fronter, langs de to kystene på hver side av den sentrale fjellkjeden Appenninene som er «ryggraden» til Italia. På den vestre fronten, rykket den amerikanske 5. armé, kommandert av general Mark Clark, fra hovedbasen i Napoli opp langs den italienske «støvel». Dette tok lang tid på grunn av det vanskelige terrenget, vått vær og dyktige tyske forsvar. Tyskerne kjempet fra en serie av forberedte posisjoner, laget slik at de skulle påføre den allierte framrykkingen maksimal forsinkelse og siden kunne trekke seg tilbake for å kjøpe tid til ferdigstillelsen av forsvarsposisjonene i Gustavslinjen rundt 10 mil sør for Roma. Den opprinnelige tanken om at Roma skulle falle innen oktober 1943, viste seg som alt for optimistisk.
Monte Cassino ble bombet av allierte styrker den 15. februar. To dager etter bombingen, strømmet det inn med tyske fallskjermjegere, for å forsvare ruinene. Fra 17. januar til 18 mai, var det angrepet av de allierte fire ganger, med tap på 54 000 for de allierte og 20 000 for de tyske styrkene.
Monte Cassino er mindre enn seks mil fra huset i Veroli
Vis større kart